Presentasjon av selvvalgt bildebok: Mistesmykket


(http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Mistesmykket)

Mistesmykket er ei bildebok skrevet av Ingvill Solberg, med illustrasjoner av Jill Moursund. Den er utgitt på Gyldendal Forlag nå i 2015. Fordi den er helt ny har jeg ikke funnet noen anmeldelser av boka enda, eller intervjuer med forfatteren/illustratøren om den. Gyldendals omtale av boka finner du her.

Baksideteksten gir oss et godt innblikk i hva boka handler om:

 

«Selma har funnet et smykke.

Mamma forteller at det en gang tilhørte mormor, som Selma aldri fikk møtt.

Mamma bestemmer at Selma skal få det når hun fyller 13. Det er lenge til.

Selma fyller fem om tre dager.

 

Kan det være så farlig å bruke det bare litt, selv om det ikke er lov?

 

For eksempel i barnehagen på bursdagen?»

 

Dette er altså ei bok som handler om å gjøre ting man vet man ikke får lov til, fordi man har så innmari lyst. For Selma tar med smykket i barnehagen, og der blir det borte. Mange av oppslagene i boka er viet Selmas tanker og følelser etter at smykket har forsvunnet - redselen for å fortelle det til foreldrene og angsten for hva mamma kommer til å si. Problemet løser seg ved at Selma etter å ha snakket med morfar, forteller det til moren. Moren blir som forventet veldig sint, men hun forteller også at hun også har mistet det samme smykket en gang for mange år siden - og at det var borte helt til Selma fant det igjen nå. Historien har et tydelig barneperspektiv, mye takket være Jill Moursunds illustrasjoner som er innholdsrike og viser Selmas handlinger og følelser godt.

Da jeg skulle velge bildebok stod jeg mellom flere forskjellige bøker som jeg likte like godt, men valgte til slutt denne fordi den er helt ny. At man tar i bruk nylig utgitte bøker i barnehagen, viser at man er interessert i det som skjer på barnelitteraturfronten, noe jeg mener er viktig å få frem både for barn og foreldre. Det er viktig at vi ikke bare drar frem de samme gamle bøkene om og om igjen, men også lar barna får ta del i samtidslitteraturen.

Når det gjelder hovedgrunnen til at jeg likte denne boka så godt, og anser den som ei bok som er verdt å formidle i barnehagen, er det fordi jeg opplever tematikken som gjenkjennelig for mange. Det å gjøre noe man vet at man ikke får lov til fordi lysten tar overhånd, er noe de fleste har førstehåndserfaring med, og gjør at de kan identifisere seg med Selma. Identifikasjon med de litterære figurene går inn under det høyskolelektor Trine Solstad (2008) kaller leselyst- og leseopplevelsesperspektivet. Hun skriver at et av motivene for lesing kan knyttes til litteraturens terapeutiske virkning. Vi har et grunnleggende behov for å leve oss inn i andres liv og tenkemåter, og lesing gjør at vi kan bearbeide opplevelser og erfaringer fra vårt eget liv. 

I denne boka er det ikke den forventede lykkelige slutten ved at smykket kommer til rette igjen - for det får vi ikke vite noe om. Den gode slutten ligger i at Selma omsider tør å fortelle den vonde hemmeligheten om at hun tok smykket, og at hun får vite at moren har hatt det på akkurat samme måte en gang. Dette knytter jeg opp mot det Sandvik og Spurkland (2012) skriver, om at den viktigste gjenkjennelsen eller identifikasjonen med personer og handlinger i bøker ligger på det psykologiske planet. Bøker viser at folk er ganske like og oppfører seg ganske likt; de er glade, redde, sinte, lei seg osv. De viser også at ting stort sett lar seg løse. Ikke nødvendigvis uten problemer, og kanskje ikke slik barnet ønsker at det skal løse seg, men på måter som likevel blir gode å forholde seg til. Dette kaller Sandvik og Spurkland for «realitetsidentifikasjon», altså at leserne kan ha det spennende, være triste og glade sammen med en litterær figur de kjenner seg igjen i. Og selv om man først og fremst skal lese bøker fordi det er gøy, vil jeg hevde at det å kunne gjenkjenne seg i de tankene og følelsene karakterene har, absolutt kan være med på å gi opplevelsen av at lesing gir glede - nettopp fordi alle har et behov for å oppleve at det vi tenker og føler er greit. 

Jeg opplever også dette som ei bok som inviterer til samtale i etterkant. Under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) står det at: «Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk». Til denne historien mener jeg det vil være naturlig å bruke såkalte identifikasjonsspørsmål i den litterære samtalen, som Solstad skriver om. Et eksempel på et slikt spørsmål til denne teksten vil være: «Hva ville du ha gjort hvis du var Selma?». De samtalene man da kan sette i gang, gir barna mulighet til å reflektere over teksten og se sammenhenger mellom teksten og deres eget liv. 

Tematikken i boka, og barneperspektivet som gir et godt grunnlag for identifikasjon, gjør at jeg mener den passer for veldig mange - både gutter og jenter. Men den funksjonelle tyngden ligger på teksten på noen av oppslagene, noe som gjør at jeg tror den kan bli litt vanskelig for de yngste. Jeg har selv lest den for to barn på 4 år, som levde seg veldig inn i Selmas frykt da smykket ble borte. Ei av dem var også veldig opptatt av at hun også snart blir 5 år, akkurat som Selma. Barn liker jo gjerne å lese om de på samme alder, eller litt eldre - fordi historien da oppleves som relevant for dem. Jeg vil derfor anslå at boka passer for barn fra 3 år og oppover. 

Astrid Lindgren

"Som en forberedelse til Astrid Lindgren-uka etter påske: Skriv en bloggpost der du reflekterer over ditt forhold til Astrid Lindgrens bøker og filmer - gjerne med utgangspunkt i minner fra egen barndom. Bruk bilder og aktuelle lenker."

 



Som jeg skrev i det første innlegget mitt om forventninger til dette semesteret, har jeg sett fram til å bli bedre kjent med Astrid Lindgrens tekster og å lære mer om hennes liv og forfatterskap. Jeg så dokumentaren Astrid - en fortelling om Astrid Lindgrens liv på NRK i vinter, og fikk da et ganske godt innblikk i hennes oppvekst og voksenliv. Jeg ble spesielt fascinert over parallellene mellom det hun opplevde og historiene hun har skrevet. Dette er noe jeg virkelig ser frem til å fordype meg enda mer i. 

 

" 'Tror du virkelig at jeg kan komme ned gjennom det hullet der,' sa han. 'Det er den letteste sak av verden,' sa puslingen. 'Bare ta på den spikeren du ser der borte ved hullet og si killevippen. Så blir du like liten som jeg.' " (Fra Per Pusling flytter inn av Astrid Lindgren, 1957)

Killevippen - akkurat dette ordet er det første som dukker opp når jeg tenker på høytlesningsstundene vi hadde hjemme da jeg var liten. Av alle tekstene er det nok Per Pusling og Mio, min Mio jeg husker aller best. Magien i at Kjell plutselig kan bli så liten at han kan gå inn i et musehull, det vidunderlige "Landet i det fjerne" som Bosse reiser til, den skumle rotta som dukker opp hos Per Pusling, og ikke minst den onde ridder Kato som Mio må beseire. Alt dette kan jeg fortsatt se tydelig for meg - og minnene om all gleden og spenningen dette gav meg dukker opp igjen når jeg leser tekstene i dag. 

 

(https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/6---9-%C3%A5r-/per-pusling-astrid-lindgren-9788251792462)

 

 


(http://www.bokdetektiven.se/?p=2894)

 

De andre historiene til Astrid Lindgren husker jeg vel aller best fra film og barne-tv. Gleden var derfor stor da min da to år gamle datter bestemt proklamerte at hun ikke ville se på Fantorangen - hun skulle se på Pippi! At filmer fra 70-tallet danker ut dagens barne-tv figurer er et bevis på at Astrid Lindgrens fortellinger er like høyaktuelle i dag som da de ble skrevet. Det er fortsatt mye med Pippi, Emil og Ronja som barna kan identifisere seg med - noe som egentlig er ganske utrolig med tanke på hvor mye samfunnet har forandret seg siden disse karakterene ble skapt. For meg viser det rett og slett hvor unikt Astrid Lindgrens forfatterskap var.

 

(http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/09/29/23305537/1/fullbredde/2301944.jpg)

Jeg gleder meg stort både til Astrid Lindgren-uka vi skal ha, og ikke minst turen vår til Vimmerby og Astrid Lindgrens värld

Praksisoppgavene

"Bruk bloggen til å formulere en skisse over formidlingsprosjektet du/dere skal gjennomføre i praksisperioden."

Cathrine og jeg skal være i praksis sammen, og har valgt å gjennomføre tre av oppgavene i løpet av praksisperioden. Jeg vil her kort skissere hva vi har tenkt til å gjøre, men dette vil naturlig nok ikke være helt klart før vi har fått snakket med øvingslærer om hvordan vi best mulig kan tilpasse det den aktuelle barnehagen og barnegruppa.

 

Oppgave 1: Formidling til personalgruppa på avdelingen eller i hele barnehagen

For å utfordre oss selv på å være tydelige fagpersoner og ledere i barnehagen valgte vi denne oppgaven. Her vil vi holde et lite foredrag på et avdelingsmøte om formidling av bøker. Vi vil ha fokus på hvorfor lesing er viktig, hva rammeplanen sier om lesing, viktigheten av at barna har god tilgang til bøker og litt om valg av litteratur. 

 

Oppgave 2: Formidling av skjønnlitterære og/eller faglitterære tekster for barn

Her ønsker vi også å utfordre oss selv litt, ved å velge å ha fokus på de yngste barna på avdelingen (2-åringer). Vi har begge mye erfaring med å lese for de største, men ønsker å prøve ut hvordan vi kan formidle litteratur på best mulig måte for denne aldersgruppa. Vi ønsker å få til et "leserom" vi kan bruke gjennom hele praksisperioden, og at vi kan lese for en gruppe 2-åringer så ofte som mulig gjennom praksisperioden, helst hver dag. Vi kommer ikke til å ha noe gjennomgående tema for bøkene vi velger ut, men ønsker å prøve ut både bøker på pensum og bøker vi har hatt på pensum tidligere. Hvor mange bøker vi bruker avhenger av hvor ofte vi får gjennomført denne lesegruppa, og av hvordan vi ser at barnegruppa reagerer på bøkene underveis (kanskje velger vi å ha fokus på én bok en hel uke, pga. barnas engasjement).

Vi kommer til å prøve å formidle bøkene med og uten konkreter, og vi vil ha fokus på ulike måter å "leke handlingen" etter vi har lest - som et etterarbeid for barna.

 

Oppgave 4: Muntlig fortelling

Her har vi valgt eventyret om "Den lille andungen som ville snakke pent". Vi vil lage en såkalt "nøstehistorie", inspirert av Brendeland (2012), hvor barna først samler inn figurene til fortellingen ved å følge et garnnøste fra rom til rom. Deretter formidler vi eventyret med figurene vi har funnet. Vi vil gjøre dette to ganger, og tredje gangen vil vi prøve at barna selv skal få fortelle eventyret med konkretene. Vi tenker å gjøre dette med de eldste på avdelingen (4-åringer).


Norsk som andrespråk i barnehagen

 


(Hentet fra: http://blog.quality-courses.com/en/tag/language-facts/)

 

"Skriv en bloggpost der du reflekterer over hva slags aktiviteter og arbeidsmåter du kan bruke for å stimulere språkutviklinga til flerspråklige barn på en systematisk måte i barnehagehverdagen."

 

Barnehagen er et sted der mange ulike kulturer møtes - for så å skape en felles kultur seg i mellom. Kulturforskjeller har man mange av både innad i et land, og mellom ulike land og verdensdeler. Et felles språk er med på å skape og styrke et kulturelt felleskap. Har man vanskeligheter med å forstå eller gjøre seg forstått i den kulturen man prøver å bli en del av, vil følelsen av tilhørighet og identitet gjerne la vente på seg. Sett fra et sosiokulturelt perspektiv er språket selve kjernen i våre handlinger - et viktig redskap som utvikles i et sosialt fellesskap (Sandvik og Spurkland, 2012, s.35). 

Jeg har allerede møtt mange barn i barnehagen med et annet morsmål enn norsk. Pakistansk, russisk, tsjetsjensk, kurdisk, somali, vietnamesisk, engelsk, iransk og romani er noen av språkene jeg har hørt disse barna snakke med foreldrene sine - og jeg blir like fascinert hver gang. Jeg er av den oppfatning at det må være en enorm fordel å kunne beherske flere språk, og forskning viser også at flerspråklighet er en kognitiv ressurs som kan gi store fordeler når det gjelder læring. Forutsetningen er dog at man behersker begge språkene aldersadekvat (Thurmann-Moe,2013, s.64). Dette vil altså si at for å gi de flerspråklige barna god språkstimulering må vi ikke glemme morsmålet. For å oppleve seg selv som en del av kulturen rundt er det selvfølgelig viktig at barna behersker norsk godt, men for at de skal kunne gjøre det trenger de også en sterk morsmålskompetanse. 

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring - NAFO - har på sine nettsider mange gode tips til flerspråklig arbeid i barnehagen. De viser til erfaringer ulike barnehager rundt om i landet har gjort gjennom sitt arbeid med språkstimulering. Når det gjelder konkrete aktiviteter jeg vil bruke i språkstimuleringsarbeidet med flerspråklige barn, vil jeg poengtere at dette er noe som bør tilpasses individuelt ut i fra hva slags behov hvert enkelt barn har. På samme måte som barn med norsk som morsmål, stiller de flerspråklige barna i barnehagen med ulike språklige erfaringer og forutsetninger. Derfor vil jeg si at for å ta tak i dette på en god og systematisk måte, blir vår fremgangsmåte det viktigste når vi får et barn på avdelingen med et annet morsmål. 

Første steg i prosessen mot en god språkutvikling vil være å samtale med foreldrene. Har barnet et godt morsmål? Snakker de norsk eller morsmål hjemme? Møter barnet morsmålet på andre arenaer? Er de opptatt av språk hjemme? Leser/forteller de mye for barnet? Alt dette er viktig for oss å vite, for å få et godt bilde av barnets språklige bakgrunn. Viser det seg at barnet kan lite norsk og har et lite utviklet morsmål, vil det være aktuelt å sette inn en morsmålsassistent - i tillegg til å planlegge hvordan man skal stimulere norskspråket på en måte som vil være best mulig for akkurat dette barnet. Foreldrene bør selvfølgelig hele tiden bli informert om hvordan vi jobber med barnets språk i barnehagen. 

For å trekke frem noen aktiviteter man kan gjøre for å fremme en god språkutvikling, vil jeg nevne følgende:

  • Fokus på nøkkelbegreper i ulike temaarbeid. Har man f.eks. eventyret "Gullhår og de tre bjørnene" som månedens eventyr, kan man jobbe aktivt med nøkkelbegreper i fortellingen. Dette kan f.eks. være "skog", "bjørn", "stol", "seng" og "grøt". Deretter jobber man aktivt med disse begrepene i ulike sammenhenger, knytter de opp mot arbeidet med de forskjellige fagområdene og gir barna første- og andrehåndserfaringer med begrepene. Har man morsmålsassistent kan også han/hun bruke disse aktivt i arbeidet med morsmålet, har man ikke det kan man selv lære seg hvordan ordene uttales på barnas morsmål og bruke dette
  • Skoggruppemetoden. Ved å danne små turgrupper får barna mulighet til å utvikle språket sitt i andre omgivelser enn bare inne på et grupperom i barnehagen. Kort fortalt handler skoggruppemetoden om å ha en fast turgruppe, og bruke både forberedelse før turen og gjenkalling etterpå. Her jobber man systematisk med samtaler om hva man skal, hva man må ha med, hvor man skal gå osv. før turen, og etter turen samtaler man om hva man opplevde. På turen er man opptatt av å benytte alle muligheter til å samtale og bruke språk aktivt for å skape interesse og engasjement. Det å benytte barnehagens uterom til gode språkstimuleringssituasjoner er noe man bør gjøre med alle barn, men ved å bruke skoggruppemetoden kan man gjøre det litt mer systematisk med de barna som har størst behov for det. 
  • Språkposer. En pose eller en boks med ulike ting oppi vekker stort sett alltid nysgjerrighet hos barna. Dette kan man bruke til begrepslæring knyttet til ulike temaer, f.eks. dyr. Man putter da ulike dyrefigurer oppi posen, og barna trekker etter tur. Man snakker om dyrene, hvordan de ser ut, hva de sier osv. Jeg har god erfaring med å bruke språkposer til ulike eventyr. Konkreter til eventyrene samles i posen og tas fram når man skal formidle eventyret. Konkretene fungerer som støtte underveis i formidlingen, og man kan snakke om de både på forhånd og etterpå. 
  • Lese bøker! Dette kan ikke nevnes ofte nok, og bør være en selvfølge i alle barnehagers arbeid med språk. For barn med et annet morsmål enn norsk vil det også være viktig at de har tilgang på bøker på morsmålet. Har man ingen i barnehagen som kan lese bøkene for barna på morsmålet kan man la barna låne med seg bøkene hjem, og oppfordre foreldrene til å lese dem. Har barna møtt bøkene på et språk de kan før de får høre dem på norsk, kan det være mye lettere å følge med og konsentrere seg om de norske ordene. På Det flerspråklige bibliotek kan man låne tilpassede bokpakker på flere språk, ut i fra hvilke ønsker og behov man har. Eventyrbroa er en nettside hvor man finner kjente, norske eventyr på 14 forskjellige språk. I tillegg er konkreter en fin støtte også når man leser bøker. 

 

I tillegg til disse aktivitetene vil jeg nevne betydningen av mange førstehåndserfaringer, og ikke minst gode samtaler. Liv Gjems skriver at: "Barns aktive språklige deltakelse i samtaler med voksne representerer et sentralt grunnlag for å støtte og stimulere deres språklæring, kunnskapsbygging, læring og tekstkompetanse i barnehagen" (Gjems, 2011, s. 46). Ved å oppmuntre til samtale, være interessert i det barnet prøver å fortelle, være aktive lyttere og skape et miljø der barna føler seg komfortable med å samtale med og fortelle til barn og vokse, viser vi at vi tar barnets språk på alvor. Og det å oppleve at språket er viktig fører til lyst til å bruke språket enda mer.

 

 

 

 


 



Utvikling av barns digitale kompetanse i barnehagen

"Skriv en bloggpost om hvordan du ønsker å jobbe med utvikling av barns digitale kompetanse i barnehagen. Bruk f.eks. rammeplanen, temaheftet om IKT, pensum og praksiserfaringer."

 

I høst skrev Cathrine og jeg bacheloroppgave som omhandlet bruk av nettbrett i barnehagen. Vi undersøkte om vi kunne se tendenser til at bruk av nettbrett i barnehagen gav mindre tid til lesing av bildebøker. I løpet av arbeidet med denne oppgaven forandret jeg syn på bruk av nettbrett og andre digitale verktøy i barnehagen betraktelig. Jeg hadde fra før av brukt nettbrett noe i en av praksisperiodene mine, men tanken om at "barna sitter nok foran skjermen hjemme" stod fortsatt ganske sterkt hos meg. Men gjennom intervjuer og spørreundersøkelser i barnehagene i løpet av høsten så jeg at barnehagene brukte nettbrettene på utallige måter. Jeg er fortsatt kritisk til noen av måtene nettbrett ble tatt i bruk på, men jeg fikk også øynene opp for at nettbrett kan være et fantastisk verktøy i mange ulike sammenhenger. Nettbrett er selvfølgelig bare ett av flere digitale verktøy vi kan ta i bruk. Men fordi det er et av de nyeste - og kanskje det mest allsidige - per dags dato, vil det være naturlig at det får en stor plass når vi snakker om IKT i barnehagen.

I dagens rammeplan er ikke IKT nevnt, men det står at barna "bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap" (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 27). Under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst er det ikke nevnt noe ut over at barnehagen skal bidra til at barna blir "kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m" (Kunnskapsdepartementet, 2001, s.40). Altså er barns digitale kompetanse noe dagens rammeplan ikke legger stor vekt på. I utkastet til den nye rammeplanen som er planlagt ferdig i 2016, er det derimot et betydelig større fokus på dette. Her står det blant annet at: «Digitale verktøy må inngå som en naturlig del av det pedagogiske miljøet. Både i barns lek og læring har aktiviteter med digitale verktøy en selvskreven plass." (Aukland, Gjems, Pålerud, Seland, Røys, & Ødegaard, 2014, s. 17). I tillegg er digitale medier nevnt under fagområdet Språk, symbol og tekst, som noe barna skal møte. Det betyr altså at digitale medier og barns digitale kompetanse blir en del av hverdagen vår når vi kommer ut i jobb som førskolelærere. Det er derfor viktig at vi har et reflektert forhold til hvordan vi vil forholde oss til dette.

Jeg er opptatt av at barns digitale kompetanse skal bestå av mer enn å bare kunne spille på et nettbrett. Jeg ønsker derfor å gi barna varierte erfaringer med ulike digitale verktøy. Interaktive tavler - såkalte Smart Boards - kan brukes til mye. Man kan bruke det til å se bilder og film på, man kan kopiere opp bøker og vise på tavla når man skal lese for hele barnegruppa, eller man kan la barna bruke den til å gjøre ulike typer oppgaver selv, f.eks. skrive bokstaver og tall.

Jeg har god erfaring med skattejakt ved bruk av GPS med litt større barn, og dette er noe jeg også kan tenke meg å prøve med de største barna i barnehagen. Man kan da enten legge ut egne skatter i skogen/nærmiljøet på forhånd, eller dra på Geocaching. Geocaching er en verdensomspennende skattejakt, hvor man finner koordinatene på internett og overfører dem til GPS'en. Det finnes utallige slike cacher over hele landet, også i hver eneste bydel her i Kristiansand. I tillegg vil det å la barn få dokumentere det de gjør selv ved hjelp av et digitalt kamera, gi dem erfaring med å bruke kamera, samt at det gir oss verdifull informasjon om hva de er opptatt av. Dette er noe også Høiland og Winje (2010) trekker frem i sin bok Nå er det min tur...om IKT i barnehagen.

Nettbrett er ikke til å komme unna når vi snakker om digitale verktøy i barnehagen i dag. Å la barna erfare at nettbrettene kan brukes som et verktøy i andre aktiviteter de holder på med vil for meg være viktig. Det finnes mange gode apper som kan gi mye læring, men det er også mye læring i å f.eks. finne bilder og informasjon på internett av planter eller dyr vi undrer oss over og holder på med i andre sammenhenger. Nettbrett, mobil og PC kan også brukes til å finne musikk som kan hjelpe oss med å komme inn i den riktige stemningen når vi holder på med en aktivitet, og vi kan finne filmer av steder og fenomener det kan være vanskelig å få førstehåndserfaringer med i barnehagen. Det sentrale for meg vil være at digitale verktøy ikke skal stå som noe eget vi holder på med, men at det blir et godt supplement til det vi allerede gjør.        

Senter for IKT i utdanningen, som er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, har mange gode tips til bruk av IKT. På deres side IKT-Brille har de forslag til digitale pedagogiske aktiviteter i barnehagen. Her tar de utgangspunkt i fagområdene i rammeplanen, og det er aktiviteter som innebærer både digitalt kamera, nettbrett, GPS, interaktiv tavle m.m.

 

Helt til slutt vil jeg anbefale tre apper for barn i barnehagealder, som jeg selv har god erfaring med, og som jeg vet blir tatt i bruk i flere barnehager. Dette er jo først og fremst spill, men i mine øyne spill som gir mer enn bare underholdning. 

- "Bukkene Bruse": Denne appen er basert på det tradisjonelle eventyret. Barna styrer de tre bukkene bruse gjennom handlingen, og de må også hjelpe den store bukken til å stange trollet ned i elva. Underveis er det flere ting de kan trykke på, f.eks. sopper som lager lys og frosker som synger. En fortellerstemme leser hele eventyret underveis, slik at man får med seg hele handlingen. Man kan også trykke på bukkene for å få de til å breke eller prompe - hysterisk morsomt for noen ;-)


 (Skjermdump fra appen)

 


(Skjermdump fra appen)

 

- "Se og Si": Denne appen bygger på den kjente boka til Kari Grossmann med samme navn, og det er også de samme illustrasjonene. Her er det ulike scener, f.eks. inne på rommet eller på lekeplassen. Man får spørsmål om man kan finne ulike ting i bildet, slik som bamsen eller skoene, og barna må så gå på jakt i bildene for å finne det. Man ser bilde av det man leter etter øverst, og en stemme sier hva det heter. Står man fast kan man få litt hjelp. 

(Skjermdump fra appen)

 

"Puppet pals": Det finnes flere videoinnspillingsapper, men fordelen med denne er at den er så enkel å bruke at barna greier det helt selv. Her kan man bruke ferdige figurer og bakgrunner, eller man kan ta bilder av seg selv og omgivelsene man vil ha med. Deretter spiller man inn sin egen historie, ved å legge til lyd og skifte figurer og bakgrunner underveis. Min erfaring er at dette er en god måte å la barn dikte sine egne narrative fortellinger på.


(Skjermdump fra appen)

 

Bruk av fagbøker for barn i barnehagen

Skriv en bloggpost der du reflekterer rundt viktigheten av fagbøker for barn i barnehagen. Trekk gjerne inn erfaringer med fagbøker i praksis.

 

Fagbøker for barn er noe jeg hadde lite erfaring med før jeg begynte på førskolelærerstudiet. Jeg hadde lest noen i barnehagen der jeg jobbet, men jeg syntes ofte de var vanskelige å formidle, og barna "datt" fort ut. Etter å ha blitt kjent med flere typer fagbøker nå, ser jeg at det finnes utallige variasjoner av fagbøker, og at det er mange måter å bruke dem på. Dessuten er det - som med alle bøker - store forskjeller når det gjelder kvalitet.

I første praksisperiode i 2. klasse brukte jeg fagboka "Gjøken" av Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer en del. Vi lagde et stort fuglerede som en del av praksisoppgaven vår i forming, og valgte da å bruke denne boka til å snakke om én bestemt fugl - nemlig gjøken. Denne boka er bygget opp på samme måte som "Hoggormen" som vi har på pensum dette semesteret, ved at boka er todelt. Den første delen er en lineær, narrativ fortelling om dyret. Den andre delen er en faktadel, hvor man finner mye utfyllende informasjon om hvordan dyret lever osv.I mine øyne er dette en genial måte å dele opp en fagbok på. Da jeg leste "Gjøken" brukte jeg først og fremst den første delen, og alle fikk med seg historien godt. Noen av barna viste ekstra stor interesse for gjøken, og da fordypet vi oss i den andre delen av boka. På den måten fikk alle med seg hovedtrekkene i gjøkens liv og levesett, mens de som ville kunne lære enda mer. 

Fagbøker kan som sagt brukes på mange måter i barnehagen. Man kan bruke dem som en del av et større tema, eller man kan inkludere dem i den daglige litteraturformidlinga. Man kan lese dem fra begynnelse til slutt, eller bruke dem som et oppslagsverk. Når vi snakker om fagbøker i barnehagen, kan det være at noen assosierer dette med skolen - og dermed også at det er litt negativt. Diskusjonene er mange om at barnehagene blir for "skolske", og at læringsfokuset i barnehagen er blitt for stort. Men jeg vil si at det å la barn møte fagbøker i barnehagen er viktig. Erfaringen med at bøker har en nytteverdi - at det er et sted man kan hente informasjon og tilegne seg kunnskap - er en del av det Solstad kaller leseopplevelse-/leselystperspektivet. Det er altså en del av de målene vi bør ha for høytlesning, som har stor innvirkning på barnas lesekompetanse senere i livet.  Jeg mener  derfor at ved å la barna møte et rikt utvalg av fagbøker i barnehagen (i tillegg til et bredt spekter av skjønnlitterære bøker) legger vi et solid grunnlag for å lære seg - og å bli glad i - å ta i bruk bøker som kunnskapskilder når de kommer over på skolen. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til all kunnskapen de tilegner seg her og nå, ved å lese fagbøker om ulike temaer. Barnehagen trenger ikke å bli som skolen selv om vi bruker fagbøker. Det blir vår oppgave å finne gode fagbøker som egner seg nettopp for barnehagebarn, og som er tilpasset deres nivå.

 

 


(pixabay.com)







 

Å fortelle eventyr og andre av kulturens fortellinger muntlig for barn

"Skriv en bloggpost der du reflekterer over betydningen av å fortelle eventyr og andre av kulturens fortellinger muntlig for barn."


Det var en gang ei lita jente som bodde sammen med mora si i et lite hus i skogen. De var meget fattige, og det hendte ofte at de ikke hadde matbiten i huset. En dag de var fryktelig sultne, sendte mora den lille jenta ut i skogen for å plukke bær, og mens hun gikk der og plukket, møtte hun en gammel kone. "Hva gjør du i skogen alene, barnet mitt?" spurte kona. "Å, vi har ikke matbiten i huset, så nå må jeg plukke bær" sa jenta. Da den gamle kona hørte det, gikk hun og hentet ei lita jerngryte. "Her" sa hun. "Dette er ei magisk gryte. Hver gang du blir sulten, skal du bare si 'Kok gryte, kok.' Så vil du få en fin grøt. Og når du har fått nok, skal du si 'Stopp gryte, stopp.' Så stopper den." (...)

Spenningen, gleden over å vite hva som kom til å skje og ikke minst alle bildene jeg skapte inni meg, er noe som dukker opp fra barndommen når jeg hører dette eventyret. Gryta som ikke ville stoppe å koke er bare ett av mange eventyr som egner seg godt til å bruke i barnehagen. 

Alle kulturer har sine fortellinger. Disse har tradisjonelt sett vært overlevert muntlig, og mange av dem er etterhvert skrevet ned. Det å bli kjent med seg selv og sin identitet innebærer også å skape en kulturell identitet. Det vil si at når barna møter historier som er en del av kulturen de vokser opp i, hjelper det dem til å få en opplevelse av seg selv som en del av samfunnet rundt. Dette har vi som førskolelærere et stort ansvar for å bidra til. Ved å bli kjent med eventyr og historier fra andre kulturer, kan man også få en bedre forståelse av menneskene vi omgås med.

Eventyr, fabler, sagn, bibelhistorier og andre fortellinger kan formidles til barna på ulike måter. Mange av dem er samlet i bøker med illustrasjoner, slik at de kan leses på samme måte som andre barnebøker. Man kan kopiere opp store bilder eller tegninger,og vise barna disse mens man forteller. Man kan dramatisere fortellingene, eller man kan - som veldig mange barnehager gjør - bruke konkreter mens man forteller. Å kombinere disse vil gi barna forskjellige opplevelser av samme fortelling, noe som kan være med på å styrke forståelsen. Allikevel vil jeg trekke frem betydningen av å kunne fortelle et eventyr, et sagn eller en annen kulturbærende fortelling uten noen andre virkemidler. Fridunn viste oss i går hvor revet med man blir hvis fortelleren klarer å formidle på en engasjerende måte. Det å la barna få høre fortellinger ved at de kun må fokusere på det fortelleren sier, kan være med på å styrke flere områder. Ikke er det bare en enorm konsentrasjonstrening, det er også en god øvelse i å klare å danne sine egne indre bilder. I mediene barna møter i dag trenger de ikke nødvendigvis dette. De får inn haugevis av bilder gjennom barne-tv, data/nettbrett og gjennom bøker. Jeg vet selv at hvis jeg leser eller hører en tekst hvor jeg ikke klarer å danne meg mine egne bilder av hva som skjer, greier jeg heller ikke å få med meg handlingen ordentlig. Det sier for meg hvor viktig det er at man øver opp denne evnen. Noen barn klarer dette allerede fra de er ganske små - jeg har sett 3-åringer lytte til lydbøker med et blikk som viser at de er langt inni fortellingen. Andre trenger mye trening for å klare å danne seg disse bildene. At vi da overbringer eventyrene og de andre fortellingene på en måte som virkelig "fanger" barna inn i historiene, kan være avgjørende for utviklingen av denne evnen - som er så viktig å ha når de på skolen skal begynne å lese tekster selv. 

 


(Bilde hentet fra: http://coachdawnwrites.com/2012/10/how-to-use-storytelling-to-motivate-your-team/)

 

- Kjersti

 

Mine forventninger

Nytt semester og mange spennende uker foran meg. Jeg har enda ikke rukket å fordøye det hektiske høstsemesteret helt, og stilte derfor til første time på onsdag uten å ha tenkt så nøye gjennom forventningene jeg har til dette halvåret. Men etter to inspirerende dager, begynner tankene å falle på plass. 

Norsk har alltid vært "mitt fag". Jeg har vært glad i å både lese og skrive helt fra jeg gikk på barneskolen. Det var derfor en selvfølge å velge denne fordypninga på slutten av førskolelærerutdanninga. Målet er rett og slett å få så gode forutsetninger som mulig, til å kunne utvikle meg til å bli en førskolelærer som er dyktig på nettopp dette med språk. Dette innebærer at jeg trenger enda mer kunnskap om barns språkutvikling og hvordan vi skal drive god språkstimulering. Jeg leser mye barnelitteratur, både i barnehagen og hjemme. Det å oppdage flere gode barnebøker - og ikke minst bli bedre kjent med Astrid Lindgrens tekster - blir nok kanskje det mest spennende i løpet av denne våren. I tillegg har jeg forventninger om å utvikle meg som forteller, samt bli mer bevisst på å gripe og lytte til barnas egne hverdagsfortellinger. Det er veldig inspirerende å oppleve dyktige fortellere som trollbinder barna med historiene sine, og jeg håper på å få med meg mange tips på veien mot å bli en god forteller selv. 

Jeg ser frem til et hektisk og lærerikt semester med en flott klasse! :-)

- Kjersti

 

 

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015
hits