Å fortelle eventyr og andre av kulturens fortellinger muntlig for barn

"Skriv en bloggpost der du reflekterer over betydningen av å fortelle eventyr og andre av kulturens fortellinger muntlig for barn."


Det var en gang ei lita jente som bodde sammen med mora si i et lite hus i skogen. De var meget fattige, og det hendte ofte at de ikke hadde matbiten i huset. En dag de var fryktelig sultne, sendte mora den lille jenta ut i skogen for å plukke bær, og mens hun gikk der og plukket, møtte hun en gammel kone. "Hva gjør du i skogen alene, barnet mitt?" spurte kona. "Å, vi har ikke matbiten i huset, så nå må jeg plukke bær" sa jenta. Da den gamle kona hørte det, gikk hun og hentet ei lita jerngryte. "Her" sa hun. "Dette er ei magisk gryte. Hver gang du blir sulten, skal du bare si 'Kok gryte, kok.' Så vil du få en fin grøt. Og når du har fått nok, skal du si 'Stopp gryte, stopp.' Så stopper den." (...)

Spenningen, gleden over å vite hva som kom til å skje og ikke minst alle bildene jeg skapte inni meg, er noe som dukker opp fra barndommen når jeg hører dette eventyret. Gryta som ikke ville stoppe å koke er bare ett av mange eventyr som egner seg godt til å bruke i barnehagen. 

Alle kulturer har sine fortellinger. Disse har tradisjonelt sett vært overlevert muntlig, og mange av dem er etterhvert skrevet ned. Det å bli kjent med seg selv og sin identitet innebærer også å skape en kulturell identitet. Det vil si at når barna møter historier som er en del av kulturen de vokser opp i, hjelper det dem til å få en opplevelse av seg selv som en del av samfunnet rundt. Dette har vi som førskolelærere et stort ansvar for å bidra til. Ved å bli kjent med eventyr og historier fra andre kulturer, kan man også få en bedre forståelse av menneskene vi omgås med.

Eventyr, fabler, sagn, bibelhistorier og andre fortellinger kan formidles til barna på ulike måter. Mange av dem er samlet i bøker med illustrasjoner, slik at de kan leses på samme måte som andre barnebøker. Man kan kopiere opp store bilder eller tegninger,og vise barna disse mens man forteller. Man kan dramatisere fortellingene, eller man kan - som veldig mange barnehager gjør - bruke konkreter mens man forteller. Å kombinere disse vil gi barna forskjellige opplevelser av samme fortelling, noe som kan være med på å styrke forståelsen. Allikevel vil jeg trekke frem betydningen av å kunne fortelle et eventyr, et sagn eller en annen kulturbærende fortelling uten noen andre virkemidler. Fridunn viste oss i går hvor revet med man blir hvis fortelleren klarer å formidle på en engasjerende måte. Det å la barna få høre fortellinger ved at de kun må fokusere på det fortelleren sier, kan være med på å styrke flere områder. Ikke er det bare en enorm konsentrasjonstrening, det er også en god øvelse i å klare å danne sine egne indre bilder. I mediene barna møter i dag trenger de ikke nødvendigvis dette. De får inn haugevis av bilder gjennom barne-tv, data/nettbrett og gjennom bøker. Jeg vet selv at hvis jeg leser eller hører en tekst hvor jeg ikke klarer å danne meg mine egne bilder av hva som skjer, greier jeg heller ikke å få med meg handlingen ordentlig. Det sier for meg hvor viktig det er at man øver opp denne evnen. Noen barn klarer dette allerede fra de er ganske små - jeg har sett 3-åringer lytte til lydbøker med et blikk som viser at de er langt inni fortellingen. Andre trenger mye trening for å klare å danne seg disse bildene. At vi da overbringer eventyrene og de andre fortellingene på en måte som virkelig "fanger" barna inn i historiene, kan være avgjørende for utviklingen av denne evnen - som er så viktig å ha når de på skolen skal begynne å lese tekster selv. 

 


(Bilde hentet fra: http://coachdawnwrites.com/2012/10/how-to-use-storytelling-to-motivate-your-team/)

 

- Kjersti

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjersti

Kjersti

28, Kristiansand

Kategorier

Arkiv

hits