Norsk som andrespråk i barnehagen

 


(Hentet fra: http://blog.quality-courses.com/en/tag/language-facts/)

 

"Skriv en bloggpost der du reflekterer over hva slags aktiviteter og arbeidsmåter du kan bruke for å stimulere språkutviklinga til flerspråklige barn på en systematisk måte i barnehagehverdagen."

 

Barnehagen er et sted der mange ulike kulturer møtes - for så å skape en felles kultur seg i mellom. Kulturforskjeller har man mange av både innad i et land, og mellom ulike land og verdensdeler. Et felles språk er med på å skape og styrke et kulturelt felleskap. Har man vanskeligheter med å forstå eller gjøre seg forstått i den kulturen man prøver å bli en del av, vil følelsen av tilhørighet og identitet gjerne la vente på seg. Sett fra et sosiokulturelt perspektiv er språket selve kjernen i våre handlinger - et viktig redskap som utvikles i et sosialt fellesskap (Sandvik og Spurkland, 2012, s.35). 

Jeg har allerede møtt mange barn i barnehagen med et annet morsmål enn norsk. Pakistansk, russisk, tsjetsjensk, kurdisk, somali, vietnamesisk, engelsk, iransk og romani er noen av språkene jeg har hørt disse barna snakke med foreldrene sine - og jeg blir like fascinert hver gang. Jeg er av den oppfatning at det må være en enorm fordel å kunne beherske flere språk, og forskning viser også at flerspråklighet er en kognitiv ressurs som kan gi store fordeler når det gjelder læring. Forutsetningen er dog at man behersker begge språkene aldersadekvat (Thurmann-Moe,2013, s.64). Dette vil altså si at for å gi de flerspråklige barna god språkstimulering må vi ikke glemme morsmålet. For å oppleve seg selv som en del av kulturen rundt er det selvfølgelig viktig at barna behersker norsk godt, men for at de skal kunne gjøre det trenger de også en sterk morsmålskompetanse. 

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring - NAFO - har på sine nettsider mange gode tips til flerspråklig arbeid i barnehagen. De viser til erfaringer ulike barnehager rundt om i landet har gjort gjennom sitt arbeid med språkstimulering. Når det gjelder konkrete aktiviteter jeg vil bruke i språkstimuleringsarbeidet med flerspråklige barn, vil jeg poengtere at dette er noe som bør tilpasses individuelt ut i fra hva slags behov hvert enkelt barn har. På samme måte som barn med norsk som morsmål, stiller de flerspråklige barna i barnehagen med ulike språklige erfaringer og forutsetninger. Derfor vil jeg si at for å ta tak i dette på en god og systematisk måte, blir vår fremgangsmåte det viktigste når vi får et barn på avdelingen med et annet morsmål. 

Første steg i prosessen mot en god språkutvikling vil være å samtale med foreldrene. Har barnet et godt morsmål? Snakker de norsk eller morsmål hjemme? Møter barnet morsmålet på andre arenaer? Er de opptatt av språk hjemme? Leser/forteller de mye for barnet? Alt dette er viktig for oss å vite, for å få et godt bilde av barnets språklige bakgrunn. Viser det seg at barnet kan lite norsk og har et lite utviklet morsmål, vil det være aktuelt å sette inn en morsmålsassistent - i tillegg til å planlegge hvordan man skal stimulere norskspråket på en måte som vil være best mulig for akkurat dette barnet. Foreldrene bør selvfølgelig hele tiden bli informert om hvordan vi jobber med barnets språk i barnehagen. 

For å trekke frem noen aktiviteter man kan gjøre for å fremme en god språkutvikling, vil jeg nevne følgende:

  • Fokus på nøkkelbegreper i ulike temaarbeid. Har man f.eks. eventyret "Gullhår og de tre bjørnene" som månedens eventyr, kan man jobbe aktivt med nøkkelbegreper i fortellingen. Dette kan f.eks. være "skog", "bjørn", "stol", "seng" og "grøt". Deretter jobber man aktivt med disse begrepene i ulike sammenhenger, knytter de opp mot arbeidet med de forskjellige fagområdene og gir barna første- og andrehåndserfaringer med begrepene. Har man morsmålsassistent kan også han/hun bruke disse aktivt i arbeidet med morsmålet, har man ikke det kan man selv lære seg hvordan ordene uttales på barnas morsmål og bruke dette
  • Skoggruppemetoden. Ved å danne små turgrupper får barna mulighet til å utvikle språket sitt i andre omgivelser enn bare inne på et grupperom i barnehagen. Kort fortalt handler skoggruppemetoden om å ha en fast turgruppe, og bruke både forberedelse før turen og gjenkalling etterpå. Her jobber man systematisk med samtaler om hva man skal, hva man må ha med, hvor man skal gå osv. før turen, og etter turen samtaler man om hva man opplevde. På turen er man opptatt av å benytte alle muligheter til å samtale og bruke språk aktivt for å skape interesse og engasjement. Det å benytte barnehagens uterom til gode språkstimuleringssituasjoner er noe man bør gjøre med alle barn, men ved å bruke skoggruppemetoden kan man gjøre det litt mer systematisk med de barna som har størst behov for det. 
  • Språkposer. En pose eller en boks med ulike ting oppi vekker stort sett alltid nysgjerrighet hos barna. Dette kan man bruke til begrepslæring knyttet til ulike temaer, f.eks. dyr. Man putter da ulike dyrefigurer oppi posen, og barna trekker etter tur. Man snakker om dyrene, hvordan de ser ut, hva de sier osv. Jeg har god erfaring med å bruke språkposer til ulike eventyr. Konkreter til eventyrene samles i posen og tas fram når man skal formidle eventyret. Konkretene fungerer som støtte underveis i formidlingen, og man kan snakke om de både på forhånd og etterpå. 
  • Lese bøker! Dette kan ikke nevnes ofte nok, og bør være en selvfølge i alle barnehagers arbeid med språk. For barn med et annet morsmål enn norsk vil det også være viktig at de har tilgang på bøker på morsmålet. Har man ingen i barnehagen som kan lese bøkene for barna på morsmålet kan man la barna låne med seg bøkene hjem, og oppfordre foreldrene til å lese dem. Har barna møtt bøkene på et språk de kan før de får høre dem på norsk, kan det være mye lettere å følge med og konsentrere seg om de norske ordene. På Det flerspråklige bibliotek kan man låne tilpassede bokpakker på flere språk, ut i fra hvilke ønsker og behov man har. Eventyrbroa er en nettside hvor man finner kjente, norske eventyr på 14 forskjellige språk. I tillegg er konkreter en fin støtte også når man leser bøker. 

 

I tillegg til disse aktivitetene vil jeg nevne betydningen av mange førstehåndserfaringer, og ikke minst gode samtaler. Liv Gjems skriver at: "Barns aktive språklige deltakelse i samtaler med voksne representerer et sentralt grunnlag for å støtte og stimulere deres språklæring, kunnskapsbygging, læring og tekstkompetanse i barnehagen" (Gjems, 2011, s. 46). Ved å oppmuntre til samtale, være interessert i det barnet prøver å fortelle, være aktive lyttere og skape et miljø der barna føler seg komfortable med å samtale med og fortelle til barn og vokse, viser vi at vi tar barnets språk på alvor. Og det å oppleve at språket er viktig fører til lyst til å bruke språket enda mer.

 

 

 

 


 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjersti

Kjersti

28, Kristiansand

Kategorier

Arkiv

hits